Det var utrolig godt å holde rundt han igjen og se far og datter sammen igjen
Trondheim
Etter en lang bussreise fra Oslo til Trondheim overnatter vi her før turen i morgen går til Røyrvik. Kjenner nå at pulsen slår litt fortere når jeg tenker på det. Tror spenningen vil stige mer og mer ettersom vi nærmer oss Røyrvik. I en slik setting blir det litt mer forventninger enn om man for eksempel skulle vært bort fra sin kjære på sydentur sammen med venninner. I tillegg vet jeg at han der hjemme har savnet både meg og datteren sin utrolig mye. Madeleine har forandret seg mye i løpet av turen. Nå griper hun etter ting og har en større bevegelsesradius enn tidligere. Alt og da mener jeg alt skal i munnen. I tillegg har hun vokst både i cm og kilo og fått en god del lysere hår. Jeg ser ikke dette så godt, men Michael som ikke har sett henne på 10 dager ser garantert forskjellen. Gleder meg til i morgen.
Hjemkomsten
Turen fra Trondheim til Røyrvik er til vanlig ganske lang, men i dag virket den mye lengre. Var rolig helt til bussen svingte av ved skiltet inn til Røyrvik. 500 meter igjen!!! Kjente tårene presset litt på der inne i bussen. Så at Michael felte en del tårer der vi stod for og komme ut og dermed felte også jeg noen. Det tok derimot litt tid når 56 damer skulle ut av bussen slik at nervene og forventningene fikk roet seg litt. Det var utrolig godt å holde rundt han igjen og se far og datter sammen igjen. Kvelden gikk med på å kose oss sammen hele familien.
Grillfest
Mennene hadde stelt i stand en grillfest for oss damer som hadde vært på tur. Langbord ble dekket i sentrum og mennene grillet mat. Solen skinte og det var 20 grader. Man blir virkelig takknemmelig når man ser hvordan de har strevd for å få i stand et slikt arrangement. Til vår store overraskelse var også Thomas Brøndbo leid inn for å holde konsert for oss. Så mange forelskede par i Røyrvik skal man se lenge etter. Alle gikk med stjerner i øynene og smilte. Spørs om man ikke setter litt mer pris på hverandre når man er borte fra hverandre en stund.
Permalink
Del med andreAlt i alt vil jeg si at dagen har vært perfekt
Torsdag - Grillfest
Da var den siste dagen gjennomført! Og det var ikke lite som måtte organiseres før alt var klart. Jeg dro ned til butikken og gikk sammen med Roger og plukket ut varer til grillingen. Det skal noe mat til for å mette alle sammen. Roger var bare glad til han siden han fikk kvittet seg med en god del grillvarer. Iom at det skulle spises i 5 tiden var det bare for Arve Finvold å starte med forberedelsene til grillingen samtidig med at det var en haug med mannfolk som bar bord til den store gullmedaljen. Det ble to STORE langbord midt i sentrum ned mot Limingen.
Vi hadde utrolig god timing med været da. Skyfri himmel, varmt og sol! Vi kunne ikke drømt om noe bedre. Vi gamblet en del på at være skulle bli bra slik at vi kunne sitte ut å spise, samt at konserten kunne holdes ute på Ragnars plass. Vi hadde faktisk en back-up plan i tilfelle været skulle bli skikkelig dårlig, men vi slapp heldigvis det.
Det ble litt stress for å organisere alt, men det hadde jeg for så vidt regnet med, men det ble kanskje litt i overkant. Det har en tendens til å bli slik når det er mange kokker på "kjøkkenet", men det ordnet seg det også. Det var litt av et syn å se alle mennene jobbe høvelig samkjørt, og jeg må si at jeg er rimelig imponert over hva vi har klart, og hva vi faktisk klarer.
Kvelden ble en stor suksess. Etter at maten var fortært var det tid for overraskelse, og det var en del hyling og overraskede damer i det Thomas Brøndbo kom opp på scenen. Etter at han hadde tatt noen sanger var det tid for fremføring av mannskoret. Vi var ikke heeeelt samstemte, men tatt i betraktning av at vi kun hadde øvd 3 ganger må jeg si meg imponert over hvor flinke vi var. Om resultatet var så bra vet jeg ikke siden jeg ikke hørte resultatet selv iom. at jeg stod midt inne i koret.
Marie digger Thomas Brøndbo litt mer enn hva jeg gjør, slik at jeg tok med meg Madde hjem når det var tid for legging. Syntes Marie fortjente å være igjen og nyte resten av konserten i finværet mens jeg tok meg av leggingen.
Alt i alt vil jeg si at dagen har vært perfekt.
Dagens låt: Sam Cooke - Chain gang/ Mark Knopfler - This is u
Mandag - Da damene kom hjem
Da var det D-dag. Damene kommer hjem i dag, og det var på tide. Startet også med ferie og pappapermisjon i dag. Nå ser jeg fram til 8 uker med rolige dager sammen med Marie og Madeleine. Jeg var litt i arbeidsmodus i det jeg sto opp i dag, for kl. 08.30 fikk jeg for meg at jeg hadde forsovet meg så jeg hastet ned på jobb, forgjeves. Fikk beskjed av Rådmannen å dra hjem og slappe av til damene kommer. Jeg og Laika tok oss i stedet en liten tur for å få tiden til og ga litt fortere. Er utrolig hvor tankene flyr når man er ute og går tur. Jeg kjenner at det skal bli utrolig godt å få tilbake damene nå. Gleder meg til de små tingene, som f.eks. badingen til Madde. Hun er så konge når hun skal bade.
Vi mennene hadde avtalt at vi skulle møte opp i god tid før damene kommer hjem så det ble litt venting i solsteken. Tiden gikk ikke akkurat raskt mens vi sto der og trippet. Jeg og Laika lå tilsynelatende uanfektet på gresset, men det var mange tanker som gikk gjennom hodet mens vi lå der ja.
Vi sto rimelig spente oppe i skråningen i det vi så bussen komme over bakketoppen. Portalen som ble laget var strategisk satt opp slik at damene måtte gå gjennom porten for å møte mennene, på den måten kunne de også se hjertene som vi hadde laget. Jeg kjente følelsene strømme på i det jeg så Marie og Madeleine komme ut av bussen. Madeleine var litt preget av en lang busstur, men det var utrolig godt å få de begge i armene mine. Endelig! Jeg regner med at det var godt for Madde og Marie å komme hjem til oss også. Laika ble rimelig vilter da hun fikk øye på Marie og Madeleine. Det virker som at ikke slår seg helt til ro før hele familien er samlet, for straks vi kom hjem var Laika tilbake til sitt gamle vante.
Hadde sett fram til denne dagen en liten stund nå, og det var godt å få alt på plass igjen. Man kan si så mye man vil, men det er utrolig godt å komme tilbake til hverdagen igjen.
Dagens låt: James Taylor - Your smiling face
Fikk komme backstage på Mamma Mia
Oslo
Storsjefen Madeleine mente at det kl 09 var på tide å stå opp, til morens store fortvilelse. Men når man har fått barn vet man fort hvem som er sjefen. Vi koste oss litt på hotellrommet før vi spiste en god norsk hotellfrokost. Deretter var det sovetid for Madeleine. Jeg tenkte jeg skulle gå litt rundt i butikkene mens hun som, men heller ikke Oslo er særlig barnevennlig by. I alle butikkene jeg var innom var dame - og barneklær i 2 etg. eller høyere. Ingen heiser, bare rulletrapper. Vi returnerte derfor til hotellet for å hvile litt ut i stedet.
Kl 16 gikk vi i en lang rekke til folketeateret for å få en bedre middag. Det er først nå jeg så hvor mange vi faktisk er som er på tur. Resten av turen har vi vært litt spredt, men når vi nå gikk samlet så vi faktisk ikke fremenden på rekken når vi gikk i Oslos gater. Middagen vi fikk servert var himmelsk. Madeleine ble derimot litt urolig på slutten. Det ble mye lyd og ekko inne i restauranten slik at hun ikke fikk sove. Jeg tok derfor turen ut i gangen slik at hun fikk en liten dupp før forestillingen.
Det ble slik at jeg takket ja til barnevakten fra Nordisk film. Vi ble enige om at for å få til matingen skulle barnevakten sitte i halen. Pulsen min var høy i begynnelsen av forestillingen. Tenkte mye på Madeleine, men etter hvert klarte jeg og slappe av og nyte forestillingen. Angrer ikke et sekund på at jeg svarte ja. Ville absolutt ha gått glipp av noe så stort. Synes nesten dette var det største med hele turen. Etter forestillingen fikk vi komme backstage. Dette ble en utrolig opplevelse. Vi fikk se hvor de øvde, se på kulissene og ikke minst stå på scenen og synge Mamma Mia. Man får nesten ett lite adrenalinkick av slikt og når vi kom tilbake til hotellet var jeg nesten i lykkerus.
Når hodet traff hodeputen kom jeg til å tenke på at vi i morgen skal sette kursen mot Trondheim. Reisen begynner virkelig å nærme seg slutten og jeg kjenner at savnet etter Michael der hjemme blir sterkere. Har savnet Michael, men kanskje ikke så mye som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Er så utrolig glad i han, men takler det å være borte fra han i en kortere periode. Jeg er dog glad at det ikke var enda en uke. Da tror jeg kanskje savnet hadde blitt mye sterkere. Samtidig har det skjedd så mye på turen at jeg ikke har rukket å tenke så mye på savnet. Kanskje like greit. På turen har jeg blitt mye mer kjent med Madeleine og føler at båndet mellom oss har blitt enda sterkere. Selv om jeg hjemme også er sammen med henne 24 timer i døgnet har vi på turen møtt noen utfordringer som man har lært hverandre bedre og kjenne på.
Hjemreisen
Da var dagen kommet da vi vender snuten hjem til Norge igjen. Når vi kom til Kemer kom vi på natten og alt var mørkt. Nå kjørte vi til flyplassen på dagtid og fikk sett litt mer. På veien dit var det store kontraster. Stort sett var det slumhus, men innimellom var det store flotte bygninger.
Ventingen på flyplassen ble langdryg da flyet var forsinket på grunn av motortrøbbel. På flyplassen hadde jeg vært så opptatt av å få Madeleine til å sove før vi skulle om bord på flyet at jeg hadde helt glemt og ordne med noe mat til meg selv. Dette kjentes når vi måtte vente to timer lengre enn planlagt. Det mest komiske av alt var at jeg hele uken hadde hatt en pakke kjeks i sekken min i tilfelle jeg skulle bli sulten og det ikke skulle være noe mat i sikte. Som ammende er jeg konstant tørst og konstant sulten, så man lærer å planlegge litt etter hvert. Etter nå å ha dratt på denne kjekspakken en uke tenkte jeg at jeg ikke fikk bruk for den og kastet den på hotellet før vi dro på flyplassen. Snakk om typisk!
Jeg hadde tenkt å legge Madeleine tidlig slik at vi fikk hvilt litt da kveldene i Tyrkia hadde blitt litt i seneste laget til tider. Madeleine sovnet på Gardermoen i hendene mine, slik at henne var det bare å legge i sengen da vi kom fram ved hotellet i halv ett tiden. Heldigvis kunne vi sove lenge dagen etterpå.
Snart kommer damene
Barnehagen går så strykende som det kan bli med bare mannfolk bak roret
Jeg er livredd edderkopper
Arbeid uten damer
Man skal aldri gå alene
Supersøndag
Soling og verdens nydeligste datter
Marie...Hvor er du?
Bassengkos for mor og datter
Jessery...da var også denne dagen over.
Endelig sol og varme!
Da var D- dagen gjennomført.
Da var dagen kommet for å ta avskjed med mennene og vende snuten mot Tyrkia og Kemer.
5
