Fikk komme backstage på Mamma Mia
Oslo
Storsjefen Madeleine mente at det kl 09 var på tide å stå opp, til morens store fortvilelse. Men når man har fått barn vet man fort hvem som er sjefen. Vi koste oss litt på hotellrommet før vi spiste en god norsk hotellfrokost. Deretter var det sovetid for Madeleine. Jeg tenkte jeg skulle gå litt rundt i butikkene mens hun som, men heller ikke Oslo er særlig barnevennlig by. I alle butikkene jeg var innom var dame - og barneklær i 2 etg. eller høyere. Ingen heiser, bare rulletrapper. Vi returnerte derfor til hotellet for å hvile litt ut i stedet.
Kl 16 gikk vi i en lang rekke til folketeateret for å få en bedre middag. Det er først nå jeg så hvor mange vi faktisk er som er på tur. Resten av turen har vi vært litt spredt, men når vi nå gikk samlet så vi faktisk ikke fremenden på rekken når vi gikk i Oslos gater. Middagen vi fikk servert var himmelsk. Madeleine ble derimot litt urolig på slutten. Det ble mye lyd og ekko inne i restauranten slik at hun ikke fikk sove. Jeg tok derfor turen ut i gangen slik at hun fikk en liten dupp før forestillingen.
Det ble slik at jeg takket ja til barnevakten fra Nordisk film. Vi ble enige om at for å få til matingen skulle barnevakten sitte i halen. Pulsen min var høy i begynnelsen av forestillingen. Tenkte mye på Madeleine, men etter hvert klarte jeg og slappe av og nyte forestillingen. Angrer ikke et sekund på at jeg svarte ja. Ville absolutt ha gått glipp av noe så stort. Synes nesten dette var det største med hele turen. Etter forestillingen fikk vi komme backstage. Dette ble en utrolig opplevelse. Vi fikk se hvor de øvde, se på kulissene og ikke minst stå på scenen og synge Mamma Mia. Man får nesten ett lite adrenalinkick av slikt og når vi kom tilbake til hotellet var jeg nesten i lykkerus.
Når hodet traff hodeputen kom jeg til å tenke på at vi i morgen skal sette kursen mot Trondheim. Reisen begynner virkelig å nærme seg slutten og jeg kjenner at savnet etter Michael der hjemme blir sterkere. Har savnet Michael, men kanskje ikke så mye som jeg trodde jeg kom til å gjøre. Er så utrolig glad i han, men takler det å være borte fra han i en kortere periode. Jeg er dog glad at det ikke var enda en uke. Da tror jeg kanskje savnet hadde blitt mye sterkere. Samtidig har det skjedd så mye på turen at jeg ikke har rukket å tenke så mye på savnet. Kanskje like greit. På turen har jeg blitt mye mer kjent med Madeleine og føler at båndet mellom oss har blitt enda sterkere. Selv om jeg hjemme også er sammen med henne 24 timer i døgnet har vi på turen møtt noen utfordringer som man har lært hverandre bedre og kjenne på.
Hjemreisen
Da var dagen kommet da vi vender snuten hjem til Norge igjen. Når vi kom til Kemer kom vi på natten og alt var mørkt. Nå kjørte vi til flyplassen på dagtid og fikk sett litt mer. På veien dit var det store kontraster. Stort sett var det slumhus, men innimellom var det store flotte bygninger.
Ventingen på flyplassen ble langdryg da flyet var forsinket på grunn av motortrøbbel. På flyplassen hadde jeg vært så opptatt av å få Madeleine til å sove før vi skulle om bord på flyet at jeg hadde helt glemt og ordne med noe mat til meg selv. Dette kjentes når vi måtte vente to timer lengre enn planlagt. Det mest komiske av alt var at jeg hele uken hadde hatt en pakke kjeks i sekken min i tilfelle jeg skulle bli sulten og det ikke skulle være noe mat i sikte. Som ammende er jeg konstant tørst og konstant sulten, så man lærer å planlegge litt etter hvert. Etter nå å ha dratt på denne kjekspakken en uke tenkte jeg at jeg ikke fikk bruk for den og kastet den på hotellet før vi dro på flyplassen. Snakk om typisk!
Jeg hadde tenkt å legge Madeleine tidlig slik at vi fikk hvilt litt da kveldene i Tyrkia hadde blitt litt i seneste laget til tider. Madeleine sovnet på Gardermoen i hendene mine, slik at henne var det bare å legge i sengen da vi kom fram ved hotellet i halv ett tiden. Heldigvis kunne vi sove lenge dagen etterpå.
0 kommentarer
Permalink
Del med andre
